hits

Transplantasjon (D-0)

Jeg vet ikke hva annet jeg skal si enn at dette er den sykeste, tøffeste og mest ut av meg sjæl opplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Transplantasjonen ble gjennomført i går kl. 12.00 russisk tid og jeg er faktisk nå i teorien MS fri, nå gjenstår isolat perioden her i Moskva og oppbygging av immunforsvaret når jeg kommer hjem. HVOR SYKT ER IKKE DET?!! :) 

Gårsdagen er enda litt blury for meg. Det var en slitsom dag, men jeg skal forsøke å beskrive den så godt jeg kan. Rommet mitt ble klargjort for operasjon ca 30 minutter før det hele startet. Her setter de opp alt nødvendig utstyr som steroider, 3-4 liter Saline, antihistamine, smertestillende, blodtrykkregulerende, og andre symtomatiske medisiner ved behov, oksygenmasker, respirasjon, kroppstemperatur, EKG apparat og målere i alle former og fasonger. 

I mellomtiden ble stamcellene mine tint (ca -196 grader). Dette er en prosess hvor de bruker blant annet flytende nitrogen. Dette gjør de for at stamcellene ikke skal bli skadet av iskrystaller. Her fjernet de kryokonserveringsposene umiddelbart fra væsken og stamcellene ble lagt i tining i bad. Stamcellene tines i 2-3 minutter og tas over i store sprøyter før de raskt settes inn. Her viser DR. Fedrorenko mine fryste stamceller som snart skulle settes inn i kroppen min. 

¨

Følelsen av å få stamcellene tilbake var ekstremt ubehagelig og smertefullt. Jeg fikk et enormt press på brystet, slet med å puste, ble kvalm og fikk rask puls. I tillegg følte jeg hjertet mitt var på vei ut av kroppen min. Plutselig ble jeg ekstremt trett og følte jeg skulle svime av, men fikk klar beskjed om å holde meg våken. Det var så ekstremt. Jeg fikk også en intens tomat smak av alle ting i munnen.

Mamma var med inn under transplantasjonen og jeg tror hun synes opplevelsen var skremmende, tenkte hun kunne få beskrive sin opplevelse: "Jeg synes det var både godt og vondt på en gang. Det å se sin lille prinsesse slite med å puste og se at smertene var så store at hun var i ferd med å forsvinne bort var veldig vanskelig for meg. Puls og trykk gikk høyt opp og ned.  Monitoren ulte og legene gav deg noe så det ble stabilisert. Jeg snakket til deg på norsk for å holde deg våken og håper det føltes trygt å få meg der. Glad for at jeg er flink til å holde følelser under kontroll. Legene virket utrolig proffe og hadde også tid til å forklare underveis. De forsto det var vanskelig for en mor og tok seg tid til å spørre om alt gikk bra med meg. De imponerte meg."

De neste timene sov jeg LENGE. Tror jeg aldri har vært så utmattet. Men jeg fikk med meg min egen dåp. noe som var litt morsomt. 

Nå skal jeg snart klargjøres for isolasjon og da er det godt å ha mamma og pappa her :)

Julia

 

Én kommentar

Ariela

30.01.2018 kl.15:09

Tenk at du nå er MS-friks kjære Julia <3 Herregud så god følelse! Veldig sterkt å lese om transplantasjonen og moren din sin beskrivelse. Nå er det bare å være flink og bygge opp kroppen så du kan komme hjem til oss snart <3

Skriv en ny kommentar

Julia Fink

Julia Fink

26, Oslo

Kategorier

Arkiv