hits

Hjemme i Norge!!

Fredag ble mitt eventyr i Moskva avsluttet. For en reise det har vært. Jeg er så ubeskrivelig takknemlig for alle som har hjulpet meg på veien til Moskva, alle som har gjort dette mulig for meg. Jeg er så takknemlig for at jeg er så heldig som har hatt med meg både Marius, Mamma og Pappa under hele oppholdet mitt i Moskva. Jeg er så takknemlig for at det er flere som har vært på tilbudssiden for å reise ned med meg. Jeg er så takknemlig for alle meldinger som har kommet, kommentarer her på bloggen, alle telefonsamtaler, facetimesamtaler og alle gode tanker og lykkeønskninger fra dere alle. Dr Federenko og hans fantastiske team som har gjort den kanskje tøffeste opplevelsen jeg noen gang kommer til å ha i livet mitt til å føles som en av de tryggeste. Jeg har blitt så godt ivaretatt på Pirgrov Hospital, det har rett og slett vært et eventyr. Et tøft, smertefullt, utfordrende eventyr med et utfall som gjør at jeg får livet mitt tilbake. Jeg skal innrømme at det var vemodig å reise. Det var rart og det også litt trist. Jeg har blitt så glad i disse menneskene som har passet på meg den siste måneden. 

Anastasia (bilde til venstre) er tidligere MS syk og har gjennomført behandlingen 5 år før meg på samme sykehus. Hun var tidligere Dr. Fedorenko sin pasient og jobber nå som koordinator på sykehuset i Moskva. Hun er en stor inspirasjon. Jeg har aldri møtt ett menneske som klarer å sjonglere så mange baller i luften på en gang med tidenes smil om munnen. Alltid. Anna (bilde til venstre) ble min favorittsykepleier, for et fantastisk menneske. 

Pappa og jeg hadde en lang og god samtale med Dr. Fedorenko før vi reiste hjem. Her fikk vi overlevert all dokumentasjon som det norske helsevesenet vil trenge for å følge meg opp på best mulig måte fremover. Vi fikk svar på alle spørsmål vi hadde og vi dro ut fra møtet med en følelse av trygghet og bekreftelse. Jeg er frisk og jeg vil bli bedre for hver dag som går. 

Flyturen hjem var slitsom, men gikk fint. Jeg er glad vi ordnet rullestolassistanse på forhånd. På Gardemoen ventet Marius, Ariela og Henrik på oss. Ariela hadde til og med tatt med seg Balder <3 Det ble en tårevåt affære. Marius kjørte oss til Skien som jeg vil være en tid fremover. Det var ubeskrivelig godt å se han igjen. 

Vel hjemme fikk jeg endelig sett Billy igjen. Marius og jeg fikk på oss de flotte russiske luene vi fikk av pappa.

Hva skjer fremover nå? Nå skal immunforsvaret sakte bygge seg opp og det vil ta tid. Kroppen har vært igjennom en hard medfart og det vil ta tid å bygge seg opp igjen. Men det skal jeg klare med tiden til hjelp. Muskler skal bygges opp igjen, verdier skal bli normale igjen og kroppen skal stabilisere seg. Jeg må bare klare å skynde meg sakte... De første ukene vil være tøffest. Her vil det være mye søvn, smerter og det kan også forekomme gamle symptomer. Men jeg er klar. Neste uke begynner jeg med å ta blodprøver i Norge. Om 3 måneder skal jeg til Nevrologen min på Ullevål, ta nye MR bilder og kanskje til oppfølgning hos Hematolog. Jeg håper jeg vil føle meg like trygg hjemme i Norge som jeg har gjort den siste måneden i Moskva, men jeg skal innrømme at jeg er litt stresset. Nå handler det om å holde seg frisk og ikke bli smittet av noe eller noen som kan forsinke prosessen. Jeg kommer til å være ekstremt forsiktig fremover. De neste 3 månedene må jeg bruke munnbind hver gang jeg skal ut i store folkemengder, jeg må holde meg unna syke mennesker og Antibac blir min nye faste følgesvenn. Om 3 måneder kan jeg begynne å trene styrke igjen. I mellomtiden skal jeg prøve å gå mye (korte) turer og bygge meg opp. 

Jeg skal gi dere en oppdatering når jeg får svar på prøvene mine om en 3 måneders tid. Jeg er overbevist om at dette kommer til å gå bra, jeg føler meg lettere allerede. 

Julia

Én kommentar

I r l i n

12.02.2018 kl.09:58

Masse videre god bedring! :D

Skriv en ny kommentar

Julia Fink

Julia Fink

26, Oslo

Kategorier

Arkiv